A Halloween (Mis)adventure
Apropos Halloween i dag, en kollega tipset om denne historien i Washington Times, der du stadig må ta stilling til hvordan du vil historien skal fortsette. Det vil si, du får velge hva du vil hovedpersonen skal gjøre videre, som her:
Slik blir historien litt individuell for hver person som leser den, litt som spilla til Mission US. Historien har dessuten illustrasjoner innimellom teksten, og tekstbitene du må gjennom før du kan ta meste valg er ikke nevneverdig lange. Selve historien finner du her:
Jeg har tidligere skrevet flere innlegg om aktiviteter til Halloween – hvis du søker etter «Halloween» i søkeboksen til høyre, vil du få opp postene!
Freerice – igjen
Denne uka fant World Food Day sted, og årets fokus var på hvor viktig vann er for menneskene. Siden temaet i VG1-engelsk er «Challenges», så vi litt på FNs bærekraftsmål her om dagen, med spesielt fokus på «Zero hunger»- målet.
Dette førte videre til en samtale om World Food Programme, hvor i verden folk sulter om dagen, hvorfor er det sånn og hva kan vi egentlig gjøre for at folk ikke skal sulte ihjel rundt om i verden. Vi så på de pågående krisene som finnes og på hvilke land som mottar hjelp fra World Food Programme.
Hadde det ikke vært fint om vi kunne bidra, bare ved å sitte her i klasserommet foran pc’en? spurte jeg. Og OK, entusiasmen i rommet kunne vært større. Så jeg skiftet taktikk.
Har dere lyst til å spille et quiz-spill i et kvarter og se hvor mye ris vi klarer å samle inn til World Food Programme? spurte jeg. Interessen økte litt ved dette spørsmålet. For det er jo nettopp dét nettsida freerice.com dreier seg om. For hvert riktige svar i quiz’en tjener du ti riskorn. Og for hvert riktige svar vil antallet riskorn bli matchet av private sponsorer, slik at gjennom å spille et quiz-spill kan du faktisk være med på å jobbe mot FNs mål om «Zero hunger».
Vi spilte spillet i 15 minutter, elevene valgte kategoriene de ville ha spørsmål i. En del valgte sport, noen matte, andre engelsk vokabular og noen popmusikk. Beste resultat i klassen var på 1300 riskorn. Freerice.com, altså. Enkelt å få elevene i gang, og innsatsen deres går til en god sak. Kanskje noe for ditt klasserom også?
Refugees av Brian Bilston
Et dikt som passer godt til temaet «Challenges» og «Leaving Home» i Citizens-boka, er diktet til Brian Bilston som heter Refugees. Du vil skjønne hvorfor når du leser hele diktet – og i tillegg får du muligheten til å snakke om perspektiver.
Her er starten på diktet – sørg for at du leser hele! Diktet finner du her.
Et liknende dikt er det til Chanie Gorkin som heter «Worst Day Ever», men som handler om mental helse – også verdt å la elevene bruke tid på.
ClassTools har oppgradert
Jeg pleier å bruke ClassTools til ting som random name picker, arrangere sitteplasser i klasserommet og å trille terninger – men nå ser jeg til min store glede at de har utvidet mulighetene på sidene sine.
Jeg har brukt «Fake News Generator»en deres før og ble minnet om den da jeg lette etter noe annet til samme tema. Nå ser jeg at de også har muligheter for å lage Tarsia-kort (noe jeg tidligere har måttet bruke et nedlastbart program til), de har flere veldig enkle spill som kan brukes ved gloseinnlæring og de har et «Codemaker»-program for å lage koder som elevene skal knekke.
Ting som 3D Gallery og Image Labelling Tool er også noe jeg tenker kan være artig å bruke i undervisningen. Hexagon Generator er jo strålende for de av oss som er litt hekta på hexagons, Image Reveal kan være en litt morsom klasseøvelse – det er i det hele tatt mye artig på denne sida nå. Enkelte av disse er merket med «Premium», men de jeg testet ut fikk jeg tilgang til selv uten å ha noen Premium-avtale.
ClassTools, altså. Verdt å sjekke ut!
Harmony Square
Et spill jeg nylig kom over i forbindelse med temaet «fake news» er Harmony Square. Det likner en del på Bad News-spillet, der en skal forsøke å spre fake news via noe som likner på twitter og bli mer bevisst på hvilke strategier som brukes. Utgangspunktet for Harmony Square er at du skal forsøke å skape uro på Harmony Square, et lite sted som er stolte av sin svane, statue og ananas-pizza. Dette gjør du gjennom å ‘trolle’ og å sende ut meninger på sosiale medier. Spillet er, som Bad news, utformet som en slags samtale med din ‘arbeidsgiver’, og du får se folks reaksjoner på dine utspill.
Spillet, som er delt inn i fire kapitler, tar ca en halvtime å spille for de raskeste, og målet er å ha lært litt mer om hvordan spredning av fake news fungerer. Siden spillet Factitious ikke lenger virker å være aktivt, kan det jo være kjekt med et alternativ, selv om spillet altså minner en del om Bad News. Du finner det her: Harmony Square.
Teach students, not the curriculum
Dette er ikke en blogg som opererer med inspirerende sitater , men akkurat dette sitatet tar jeg med meg når jeg sitter og prøver å lage planer i mange fag, der ulike andre planer og informasjon skal inkluderes og det hele helst skal inneholde alt som er relvant for faget denne terminen. Det viktigste er tross alt ikke planen, men snarere elevene jeg skal undervise.
Oppdaterte icebreaker-forslag!
Planleggingsuka før elevene kommer går veldig fort og man får ikke nødvendigvis planlagt alt en gjerne ville. Så står du der en dag i nær framtid, foran 32 elever du skal bli kjent med, og som skal bli kjent med hverandre også – og du har hatt nok med å sette deg inn i systemer og 5-siders sjekklister for kontaktlærere – og i panikk tyr du til bli-kjent-leken der alle står i ring og skal si navnet på de før seg i ringen. Idet tre elever løper gråtende ut av klasserommet fordi presset ble for stort, kommer du på at dere kan jo ta den der alle må si navnet sitt og et passende adjektiv! Det er jo litt gøy, eller? Og etterpå, kanskje bare alle kan fortelle litt om seg selv, sier du til klassen.
Ikke gjør det.
Det finnes bedre – og morsommere – måter en kan holde på med bli-kjent-aktiviteter. Selv har jeg vært utsatt for utallige icebreakers og bli-kjent-leker i årenes løp. «My name is Therese and I’m … terrible? Thoughtless? Tiresome? Thankful? Tired. Very tired». Første dag på lærerskolen skulle vi synge noen sanger. Deriblant «Hei alle og velkommen hit i dag»-sangen. Slutten av hvert vers er av typen «vi finner rytmen og knipser med fingrene / tramper med føttene» og så videre. Da vi kom til det åttende verset omtrent lød teksten på overhead’en «Vi finner rytmen og jazzer ut på gulvene». Halvparten av klassen reiste seg entusiastisk og jazzet ut på gulvet. Jeg forble sittende, så meg rundt på de andre som heller ikke hadde reist seg og tenkte at DER har jeg folka mine. Litt som på bildet til høyre.
Når jeg skal gjøre bli-kjent-øvelser med elever, hvilket jeg egentlig gjør varianter av hele året, så tenker jeg at det i starten må være veldig lavterskel – samtidig som jeg vil ha elevene aktive slik at jeg kan observere dem. Jeg lærer en god del om elevene ved å se hvordan de oppfører seg i en aktivitet i klasserommet, hvem som står og kikker rundt seg med litt redde øyne, hvem som snakker med armer og bein, hvem som bare holder seg til de de kjenner fra før, hvem som går over til å snakke norsk når de egentlig skal snakke engelsk og så videre.
I år har jeg sett meg ut følgende øvelser for at elevene skal bli kjent med hverandre – og for at jeg skal bli bedre kjent med dem:
For å starte litt pent i år, tenker jeg å bruke en Trade & Talk-øvelse. Her får hver elev en papirlapp med ett spørsmål. De går bort til en medelev, stiller spørsmålet og hører på svaret. Så får de selv et spørsmål fra medelevens lapp. Etter dette bytter de lapper og går videre til neste medelev. På den måten må alle være aktive og det dukker stadig opp nye spørsmål som de må svare på. Som regel har jeg flere lapper enn elever, slik at hvis noen får samme spørsmålet flere ganger, kan de komme og bytte inn lappen med en ny en.
Last ned et forslag til Talk & Trade-øvelse her:
Jeg har brukt denne aktiviteten også til temaet Netizens i Citizens, og skrevet om det her.
Jeg liker å bruke «Attendance questions» som jeg har beskrevet i en tidligere bloggpost – der en stiller hver elev et spørsmål når en går gjennom klasselista de første dagene / ukene. Betsy, som har nettstedet Spark Creativity, har laget en samling med 180 ulike Attendance Questions med bilder, som du kan få tilgang til gratis hvis du abonnerer på nyhetsbrevet hennes her.
Øvelsene Diversity Bingo, Commonalities and Uniquities, Passions Tic-Tac-Toe og Word Pairs har jeg beskrevet før i dette innlegget (med lenker til nedlasting) og disse øvelsene har fungert bra når elevene har varmet opp litt. De krever litt forberedelse fra lærer (i form av å skrive ut og eventuelt klippe opp), men er likevel forholdsvis enkle å organisere.Laura Randazzos Non cheesy ice breaker er også en jeg har brukt tidligere og som har fungert fint i klasser som kanskje kjenner hverandre litt (jeg har som regel endra spørsmåla for å passe bedre). Hun har nå laget en versjon som kan lastes ned gratis her. Denne passer for de som ikke vil fokusere bli-kjent-øvelsene på hva elevene håper å oppnå i år, deres tanker om lærere og undervisning etc.
En siste øvelse jeg gjennomførte i fjor og som fungerte fint, var å la elevene bli kjent med hverandre gjennom hexagonal thinking, som jeg skrev om her. Det jeg ville gjøre annerledes i år er kanskje å dele klassen inn i to eller tre grupper, siden det ble litt kaotisk da 32 elever skulle plassere sin lapp i systemet.
Da er det bare å glede seg til elevene kommer!
Scaffolding-aktivitet i Norsk B
Det er ikke alltid enkelt å skulle snakke et språk en bare har lært en kort stund. Samtidig så er det så viktig å få oppleve at en klarer å kommunisere med de få orda en har til rådighet. Derfor laget vi i Norsk B noen ulike scaffolding-aktiviteter.
I korthet handler aktivitetene om at elevene skal klare å føre en enkel samtale om ulike tema, der en skal stille spørsmål og den andre skal svare, før de bytter roller. For å gjøre samtalen litt enklere utstyrer vi elevene med setningsstartere, som har en oversettelse til engelsk under den norske teksten – og så må de selv fylle ut den informasjonen som mangler. Når en elev har intervjuet den andre, bytter de som sagt roller, slik at intervjueren også blir intervjuet. Etter dette kan vi enten bytte grupper og gjenta jobben med det samme arket, slik at elevene gradvis blir mindre avhengige av støttearket – eller vi kan ha flere støtteark i sving samtidig og flytte elevene rundt til alle har vært gjennom de ulike temaene støttearkene tar for seg.
Under ser du et eksempel fra et av arkene:
Hvis du kan ha nytte av denne typen ark kan du laste ned de jeg har laget her:
Mission US: No Turning Back
Jeg har flere ganger tidligere skrevet om nettsida Mission US, som inneholder spill der elevene får mulighet til å oppleve en tidsperiode fra innsiden, ved at de blir hovedpersonen i spillet og må foreta en rekke ulike valg i løpet av spillets gang.
Nå har spillutviklerne kommet med et spill satt i en ny tidsperiode, nemlig i 1960-tallets USA, med fokus på kampen for borgerretter. I spillet møter vi denne gangen Verna Baker, en 16 år gammel jente fra Mississippi og i løpet av spillet engasjerer hun seg mer og mer i kampen for borgerrettigheter. Jeg har ikke rukket å spille gjennom spillet enda, men under kan du se en trailer for selve spillet. De andre spillene i rekken er i alle fall veldig godt utført, og det aller første spillet, For Crown or Colony, fikk nylig en liten oppussing / oppgradering. Med litt flaks rekker jeg å la elevene spille dette spillet en gang før skoleåret er over, for det ser veldig lovende ut!
Det er flere partnere som står bak spillene på sida til Mission-US, iblant dem American Social History Project og EDC’s Center for Children and Technology. Les mer om Mission US her: https://www.mission-us.org/about/
Traileren til det nyeste spillet finner du under:
AI som noe nyttig? (Curipod og AI)
På begynnelsen av skoleåret fikk vi vite at vi nå hadde tilgang til en nettsisde som heter Curipod som vi kunne logge inn på via Feide. I utgangspunktet var jeg litt lite imponert, for jeg følte at mye av det Curipod kunne tilby, det fant jeg allerede på andre plattformer på nettet. Og så tok hverdagen over og jeg rakk ikke egentlig eksperimentere mer med Curipod i den omgang.
Men så, i februrar eller mars i år, kom jeg over en artikkel om at Curipod nå har inkorporert AI, eller kunstig intelligens, for å hjelpe deg å lage undervisningsopplegg. Dette interesserte meg umiddelbart, siden det nå virket som om jeg kunne få en fordel av å bruke curipod, i form av kortere undervisningsforberedelse. Men, er det for godt til å være sant?
Heldigvis er det ikke slik at man er komplett erstattelig som lærer helt enda. Men Curipods AI-samarbeid gjør det mulig å lage undervisningsopplegg på veldig kort tid. Du skriver inn tema (den engelske versjonen er foreløpig bedre enn den norske) og velger klassetrinn. Deretter serverer Curipod deg i løpet av sekunder en rekke lysark (kaller vi det det? Lysark? Slide? Foil?? Side?) relatert til temaet – altså et slags ferdig undervisningsopplegg.
Som regel vil undervisningsopplegget inneholde en oppgave som skal gi en ordsky, en side med «fun facts», en med hvilke konsepter som er sentrale for temaet samt noen oppgaver der elevene skal skrive inn svarene sine, og stemme over hva det riktige svaret er. Enkelte undervisningsopplegg har også en slags «case» som elevene skal jobbe med over en viss tidsperiode før de presenterer den ved å skrive inn svarene på sin egen skjerm. Før bruk føler jeg at jeg må inn og redigere litt i undervisningsopplegget , kanskje fjerne noe, endre bakgrunnen eller legge til et lysark med en annne type oppgaver. Men alt i alt trenger man ikke gjøre så mye mer som lærer, annet enn dele selve undervisningsopplegget med elevene.
Det er uhyre enkelt å legge til flere lysark i presentasjonen og også å endre de eksisterende, slik at man kan utvide eller innskrenke det foreslåtte undervisningsopplegget. Fra elevenes synsvinkel, så må de logge seg inn på en side med en kode (som lærer viser på storskjermen) og på den måten får de mulighet til å si meningene sine anonymt, samt at de kan stemme i avstemminger. Det er ikke som Pear Deck, der elevene får opp alle lysarka på sin egen pc, men via pc’en blir de instruert til å enten følge med på tavla eller å gjøre en aktivitet på pc’en sin.
Curipod har i tillegg muligheter for samarbeid mellom lærere, og i tillegg har de en del undervisningsopplegg liggende tilgjengelig for alle, det meste der på norsk. En del av disse opplegga kan dessuten brukes på foreldremøter og i klassetrivsel-øyemed. Se noen eksempler under.
Alt i alt er jeg mer positiv til Curipod enn jeg var i starten av skoleåret, og tanken på at AI kan brukes til noe nyttig og ikke bare er noe en må jobbe for å unngå i klasserommet (med tanke på ChatGPT-tekster og liknende) er oppløftende. Hvis du jobber i Vestfold og Telemark fylkeskommune, som meg, så har du antakeligvis tilgang til siden allerede.
Rollespill til Cultures-kapittelet i Citizens
En av grunnene til at vi ikke rakk å skrive ut hexagons fra forrige innlegg, var at vi også skulle gjennomføre et rollespill der vi gikk inn i de ulike rollene til personenen i Cultures-kapittlet i Citizens SF-boka. Det foregår slik:
Hver elev får et rollekort med noen spørsmål om hvem de er. Det er totalt 8 ulike rollekort. Alle som har samme rollekort finner hverandre, setter seg i gruppe og jobber med hvordan de ville besvare spørsmålene på kortet. Et kort kan se slik ut:
Neste punkt er selve rollespillet. Da må hver elev i tillegg til det opprinnelige kortet også hente et intervju-kort til den personen de rollespiller. Et intervjukort kan se ut slik:
Elevene må nå bryte opp fra de første gruppene og gå rundt og intervjue andre personer. Når de har valgt seg en person, får de intervju-kortet fra denne personen slik at d ehar noen spørsmål å starte med. Deretter gir de sitt intervjukort til medeleven, som deretter intervjuer dem.
Øvelsen fortsetter til hver elev har intervuet minst to-tre andre og har blitt intervjuet av dem. Måket er selvsagt å forsøke å sette seg inn i en annens situasjon, men også å trene seg på en samtalesituasjon som er noe styrt, men som samtidig krever at de bruker fantasien litt.
Hvis du har lyst til å prøve ut rollespillet, kan du laste ned det jeg har laget her:
Hexagonal connections – igjen
Jeg har nevnt sekskantene tidligere, men de er verdt å nevne igjen. Siden det er et økende behov for å lage oppgaver som elevene ikke bare kan be en maskin om å skrive, her er et forslag. Elevene mine har lest de fem fordypningstekstene til temaet Cultures i Citizens-læreboka og snakket om hvilke utfordringer de ulike personene har opplevd. Deretter fikk de en PPT med en av sekskant-oppgavene fra det gratis settet som finnes på Now Spark Creativity sin side. Oppgaven var å arrangere sekskantene og ordene som var oppgitt slik at ditt system viser the connections mellom personer og begreper. Til slutt er oppgaven å sette inn fem piler som peker på fem connections / forbindelser de deretter greide ut om i en egen tekst.
Her er noen bilder av hvordan det hele ble seende ut:
Det spennende med denne øvelsen er at det er ikke én fasit, det er mange måter å se forbindelser mellom karakterer og de andre oppgitte orda på. Og så lenge elevene forklarer de ulike sammenhengene / forbindelsene greit, med eksempler fra tekstene de har lest, så godtas mange ulike løsninger.
Ideelt sett skulle vi ha skrevet ut alle hexagon’ene og fått dem opp på veggen, slik at de kunne se hverandres verk, men det ble det dessverre ikke tid til denne gangen. Men jeg kommer sikkert til å gjenta øvelsen med andre tekster når det er hensiktsmessig, for det er spennende å se hvordan elevene jobber med dette og hvilke løsninger de kommer fram til.
Halloween: aktiviteter uten store forberedelser
Jeg har tidligere skrevet om two sentence scary stories på denne bloggen, så hvis du vil ha elevene til å skrive to setningers skumle historier til Halloween, kan du ta en titt der.
I år tenkte jeg å prøve en annen variant, nemlig å gi elevene tre ulike muntlige oppgaver relatert til Halloween, samt en syntaks-oppgave
Den første oppgaven er en digital «conversation starter» fra learnhip.com sin nettside (se eksempel til høyre). Elevene sitter i par, får lenka til sida og velger «Halloween» som tema for samtalen. Så klikker de på spørsmåls-knappen og får et Halloween-relatert spørsmål på skjermen. De kan velge om begge skal svare på spørsmålet eller om de klikker nytt spørsmål for hver elev. Basen ser ut til å inneholde nok spørsmål til at vi kan holde på med dette i et kvarters tid eller noe sånt – og sida kan være nyttig for mange andre tema også.
En annen samarbeidsaktivitet jeg fant på https://eslgames.com/halloween-activities/ er den som heter Scatter Sheet (kan lastes ned fra denne siden og printes ut). Der får elevene parvis et ark med ord som er relatert til Halloween – en elev skal beskrive ordet, den andre skal gjette det. Når ordet er gjettet krysses det ut av arket, og aktiviteten er ferdig når alle ordene er gjettet korrekt.
En tredje muntlig samarbeidsaktivitet er den som heter What Happens Next, som ligger på https://learnhip.com/whathappens/. I denne aktiviteten skal elevene spille av en kortversjon av en video og deretter gjette hva som skjer etterpå. Når de har diskutert seg enige, ser de langversjonen av videoen og finner ut om de klarte å gjette riktig eller ei. Ikke direkte relatert til Halloween, denne, men den kan fungere som en videreføring av de to andre aktivitetene.
Halloween er vel ikke komplett uten en runde grammatikk (?), så jeg tipser også om en side der det er mulig å lage egne setninger for jobbe med syntaks / setningsstruktur. På https://learnhip.com/scramble/create.php finnes det som kalles en Scrambled Sentence Maker – man legger inn setninger som deretter blir omstrukturert på en ny side. Elevenes jobb er deretter å sette setningselementene i riktig rekkefølge. Du kan lage din egen, eller du kan prøve ut en med Halloween-tema som jeg laget til mine elever ved å følge linken over.
Image by brgfx on Freepik
Alphabox
En aktivitet som har fungert fint for å oppsummere et tema nylig er gode, gamle alphabox. Kort fortalt: Tegn en stor firkant med 26 ruter på tavla. Sett inn bokstavene fra A-Z i boksene og be elevene gjøre det samme enten på ark eller pc. Deretter skal de i par finne ett ord per bokstav som har en tilknytning til emnet vi har jobbet med. Når jeg ser at det første paret har fylt inn hele alphabox’en, fordeler jeg bokstavene slik at hvert par skriver ned ordet for sin bokstav på tavla (noen par får to bokstaver).
Når alphabox’en på tavla er fylt opp med ord er det tid for redigering. Jeg sier til elevene at det kan hende noen av dem har ord som er minst like gode som det som er skrevet i den aktuelle boksen, så kanskje vi må legge til noen ord. Vi starter på A – jeg leser opp ordet og spør om noen vil legge til et ord. Det er bare plass til 4-5 ord i boksene, så enkelte ord underkjennes hvis de er for langt unna temaet. (Ordet ‘Jesus’ ble underkjent som forslag til et J-ord relatert til temaet Netizens, for eksempel!) Ord som godkjennes må skrives inn i alphabox’en av elevparet som foreslo det. Ved at elevene må opp og skrive inn ord i stedet for at jeg skal gjøre det blir de mer aktive og opprettholder et visst engasjement i aktiviteten. Elevene kan eventuelt skrive ned alle de nye ordene i sin alphabox slik at de har en god ordliste / huskeliste for temaet vi holder på å runde av.
Etter å ha jobbet med denne aktiviteten så vår alphabox om temaet Netizens slik ut (Jeg kunne ha gjort en bedre jobb for å få rette linjer, men pytt!):
Talk & trade
Noen ganger fungerer et opplegg overraskende bra – så bra at jeg så meg rundt etter den tida jeg hadde tenkt å bruke på det og så at samtlige elever fortsatt var aktive og fortsatt stod og snakket engelsk. Så jeg lot dem fortsette dobbelt så lenge som jeg egentlig hadde planlagt – og da måtte vi avslutte fordi timen nærmet seg faretruende slutten, ikke fordi elevene hadde sluttet å gjøre det de skulle. Aktiviteten elevene var i gang med har jeg kalt Talk & trade – jeg tror jeg fikk inspirasjon til den i et FYR-hefte fra Fremmedspråksenteret en gang.
Aktiviteten går ut på følgende:
På forhånd har du skrevet ned 32 spørsmål (eller så mange som det er elever i klassen) på et ark og klipt dette opp slik at du har 32 lapper med ulike spørsmål for hånden. I mitt tilfelle hadde jeg laget spørsmål knyttet til temaet «Netizens» som VG1-klassen min hadde jobbet med. Noen spørsmål gikk på ordforklaringer og spørsmål til tekster vi hadde jobbet med, andre gikk mer på elevenes sosiale medier-vaner, og noen inneholdt sitater som elevene skulle uttale seg om. Hver elev fikk en lapp med et spørsmål og måtte så gå bort til en medelev og stille spørsmålet. Medeleven svarte og stilte sitt spørsmål i retur – og deretter byttet elevene lapper og gjentok prosessen med en ny elev fram til jeg avsluttet aktiviteten 25 minutter senere.
Det jeg observerte underveis var at samtlige elever var aktive. De stilte spørsmål og besvarte spørsmål, det så ut til at de hørte på hverandre og ut ifra de svarene jeg overhørte var det veloverveide svar de kom med. Siden elevene stadig får nye spørsmål i hendene, så gjør det ikke noe om de snakker med samme eleven flere ganger, siden alle stadig har nye spørsmål å bytte bort. På et tidspunkt gikk jeg selv inn i samtalene, siden jeg hadde noen ekstra spørsmål jeg ville bytte inn og heller ta vekk et par av ordforklaringsspørsmålene.
Det tar riktignok litt tid å lage 35 spørsmål, men den innsatsen var absolutt verdt det når jeg så hvor mye elevaktivitet denne øvelsen klarte å generere. Hvis du har jobbet med temaet Netizens, kanskje du har nytte av spørsmålene jeg brukte, som du kan finne her:
Thereses digitale klasserom 