Scaffolding-aktivitet i Norsk B
Det er ikke alltid enkelt å skulle snakke et språk en bare har lært en kort stund. Samtidig så er det så viktig å få oppleve at en klarer å kommunisere med de få orda en har til rådighet. Derfor laget vi i Norsk B noen ulike scaffolding-aktiviteter.
I korthet handler aktivitetene om at elevene skal klare å føre en enkel samtale om ulike tema, der en skal stille spørsmål og den andre skal svare, før de bytter roller. For å gjøre samtalen litt enklere utstyrer vi elevene med setningsstartere, som har en oversettelse til engelsk under den norske teksten – og så må de selv fylle ut den informasjonen som mangler. Når en elev har intervjuet den andre, bytter de som sagt roller, slik at intervjueren også blir intervjuet. Etter dette kan vi enten bytte grupper og gjenta jobben med det samme arket, slik at elevene gradvis blir mindre avhengige av støttearket – eller vi kan ha flere støtteark i sving samtidig og flytte elevene rundt til alle har vært gjennom de ulike temaene støttearkene tar for seg.
Under ser du et eksempel fra et av arkene:
Hvis du kan ha nytte av denne typen ark kan du laste ned de jeg har laget her:
Mission US: No Turning Back
Jeg har flere ganger tidligere skrevet om nettsida Mission US, som inneholder spill der elevene får mulighet til å oppleve en tidsperiode fra innsiden, ved at de blir hovedpersonen i spillet og må foreta en rekke ulike valg i løpet av spillets gang.
Nå har spillutviklerne kommet med et spill satt i en ny tidsperiode, nemlig i 1960-tallets USA, med fokus på kampen for borgerretter. I spillet møter vi denne gangen Verna Baker, en 16 år gammel jente fra Mississippi og i løpet av spillet engasjerer hun seg mer og mer i kampen for borgerrettigheter. Jeg har ikke rukket å spille gjennom spillet enda, men under kan du se en trailer for selve spillet. De andre spillene i rekken er i alle fall veldig godt utført, og det aller første spillet, For Crown or Colony, fikk nylig en liten oppussing / oppgradering. Med litt flaks rekker jeg å la elevene spille dette spillet en gang før skoleåret er over, for det ser veldig lovende ut!
Det er flere partnere som står bak spillene på sida til Mission-US, iblant dem American Social History Project og EDC’s Center for Children and Technology. Les mer om Mission US her: https://www.mission-us.org/about/
Traileren til det nyeste spillet finner du under:
AI som noe nyttig? (Curipod og AI)
På begynnelsen av skoleåret fikk vi vite at vi nå hadde tilgang til en nettsisde som heter Curipod som vi kunne logge inn på via Feide. I utgangspunktet var jeg litt lite imponert, for jeg følte at mye av det Curipod kunne tilby, det fant jeg allerede på andre plattformer på nettet. Og så tok hverdagen over og jeg rakk ikke egentlig eksperimentere mer med Curipod i den omgang.
Men så, i februrar eller mars i år, kom jeg over en artikkel om at Curipod nå har inkorporert AI, eller kunstig intelligens, for å hjelpe deg å lage undervisningsopplegg. Dette interesserte meg umiddelbart, siden det nå virket som om jeg kunne få en fordel av å bruke curipod, i form av kortere undervisningsforberedelse. Men, er det for godt til å være sant?
Heldigvis er det ikke slik at man er komplett erstattelig som lærer helt enda. Men Curipods AI-samarbeid gjør det mulig å lage undervisningsopplegg på veldig kort tid. Du skriver inn tema (den engelske versjonen er foreløpig bedre enn den norske) og velger klassetrinn. Deretter serverer Curipod deg i løpet av sekunder en rekke lysark (kaller vi det det? Lysark? Slide? Foil?? Side?) relatert til temaet – altså et slags ferdig undervisningsopplegg.
Som regel vil undervisningsopplegget inneholde en oppgave som skal gi en ordsky, en side med «fun facts», en med hvilke konsepter som er sentrale for temaet samt noen oppgaver der elevene skal skrive inn svarene sine, og stemme over hva det riktige svaret er. Enkelte undervisningsopplegg har også en slags «case» som elevene skal jobbe med over en viss tidsperiode før de presenterer den ved å skrive inn svarene på sin egen skjerm. Før bruk føler jeg at jeg må inn og redigere litt i undervisningsopplegget , kanskje fjerne noe, endre bakgrunnen eller legge til et lysark med en annne type oppgaver. Men alt i alt trenger man ikke gjøre så mye mer som lærer, annet enn dele selve undervisningsopplegget med elevene.
Det er uhyre enkelt å legge til flere lysark i presentasjonen og også å endre de eksisterende, slik at man kan utvide eller innskrenke det foreslåtte undervisningsopplegget. Fra elevenes synsvinkel, så må de logge seg inn på en side med en kode (som lærer viser på storskjermen) og på den måten får de mulighet til å si meningene sine anonymt, samt at de kan stemme i avstemminger. Det er ikke som Pear Deck, der elevene får opp alle lysarka på sin egen pc, men via pc’en blir de instruert til å enten følge med på tavla eller å gjøre en aktivitet på pc’en sin.
Curipod har i tillegg muligheter for samarbeid mellom lærere, og i tillegg har de en del undervisningsopplegg liggende tilgjengelig for alle, det meste der på norsk. En del av disse opplegga kan dessuten brukes på foreldremøter og i klassetrivsel-øyemed. Se noen eksempler under.
Alt i alt er jeg mer positiv til Curipod enn jeg var i starten av skoleåret, og tanken på at AI kan brukes til noe nyttig og ikke bare er noe en må jobbe for å unngå i klasserommet (med tanke på ChatGPT-tekster og liknende) er oppløftende. Hvis du jobber i Vestfold og Telemark fylkeskommune, som meg, så har du antakeligvis tilgang til siden allerede.
Rollespill til Cultures-kapittelet i Citizens
En av grunnene til at vi ikke rakk å skrive ut hexagons fra forrige innlegg, var at vi også skulle gjennomføre et rollespill der vi gikk inn i de ulike rollene til personenen i Cultures-kapittlet i Citizens SF-boka. Det foregår slik:
Hver elev får et rollekort med noen spørsmål om hvem de er. Det er totalt 8 ulike rollekort. Alle som har samme rollekort finner hverandre, setter seg i gruppe og jobber med hvordan de ville besvare spørsmålene på kortet. Et kort kan se slik ut:
Neste punkt er selve rollespillet. Da må hver elev i tillegg til det opprinnelige kortet også hente et intervju-kort til den personen de rollespiller. Et intervjukort kan se ut slik:
Elevene må nå bryte opp fra de første gruppene og gå rundt og intervjue andre personer. Når de har valgt seg en person, får de intervju-kortet fra denne personen slik at d ehar noen spørsmål å starte med. Deretter gir de sitt intervjukort til medeleven, som deretter intervjuer dem.
Øvelsen fortsetter til hver elev har intervuet minst to-tre andre og har blitt intervjuet av dem. Måket er selvsagt å forsøke å sette seg inn i en annens situasjon, men også å trene seg på en samtalesituasjon som er noe styrt, men som samtidig krever at de bruker fantasien litt.
Hvis du har lyst til å prøve ut rollespillet, kan du laste ned det jeg har laget her:
Hexagonal connections – igjen
Jeg har nevnt sekskantene tidligere, men de er verdt å nevne igjen. Siden det er et økende behov for å lage oppgaver som elevene ikke bare kan be en maskin om å skrive, her er et forslag. Elevene mine har lest de fem fordypningstekstene til temaet Cultures i Citizens-læreboka og snakket om hvilke utfordringer de ulike personene har opplevd. Deretter fikk de en PPT med en av sekskant-oppgavene fra det gratis settet som finnes på Now Spark Creativity sin side. Oppgaven var å arrangere sekskantene og ordene som var oppgitt slik at ditt system viser the connections mellom personer og begreper. Til slutt er oppgaven å sette inn fem piler som peker på fem connections / forbindelser de deretter greide ut om i en egen tekst.
Her er noen bilder av hvordan det hele ble seende ut:
Det spennende med denne øvelsen er at det er ikke én fasit, det er mange måter å se forbindelser mellom karakterer og de andre oppgitte orda på. Og så lenge elevene forklarer de ulike sammenhengene / forbindelsene greit, med eksempler fra tekstene de har lest, så godtas mange ulike løsninger.
Ideelt sett skulle vi ha skrevet ut alle hexagon’ene og fått dem opp på veggen, slik at de kunne se hverandres verk, men det ble det dessverre ikke tid til denne gangen. Men jeg kommer sikkert til å gjenta øvelsen med andre tekster når det er hensiktsmessig, for det er spennende å se hvordan elevene jobber med dette og hvilke løsninger de kommer fram til.
Halloween: aktiviteter uten store forberedelser
Jeg har tidligere skrevet om two sentence scary stories på denne bloggen, så hvis du vil ha elevene til å skrive to setningers skumle historier til Halloween, kan du ta en titt der.
I år tenkte jeg å prøve en annen variant, nemlig å gi elevene tre ulike muntlige oppgaver relatert til Halloween, samt en syntaks-oppgave
Den første oppgaven er en digital «conversation starter» fra learnhip.com sin nettside (se eksempel til høyre). Elevene sitter i par, får lenka til sida og velger «Halloween» som tema for samtalen. Så klikker de på spørsmåls-knappen og får et Halloween-relatert spørsmål på skjermen. De kan velge om begge skal svare på spørsmålet eller om de klikker nytt spørsmål for hver elev. Basen ser ut til å inneholde nok spørsmål til at vi kan holde på med dette i et kvarters tid eller noe sånt – og sida kan være nyttig for mange andre tema også.
En annen samarbeidsaktivitet jeg fant på https://eslgames.com/halloween-activities/ er den som heter Scatter Sheet (kan lastes ned fra denne siden og printes ut). Der får elevene parvis et ark med ord som er relatert til Halloween – en elev skal beskrive ordet, den andre skal gjette det. Når ordet er gjettet krysses det ut av arket, og aktiviteten er ferdig når alle ordene er gjettet korrekt.
En tredje muntlig samarbeidsaktivitet er den som heter What Happens Next, som ligger på https://learnhip.com/whathappens/. I denne aktiviteten skal elevene spille av en kortversjon av en video og deretter gjette hva som skjer etterpå. Når de har diskutert seg enige, ser de langversjonen av videoen og finner ut om de klarte å gjette riktig eller ei. Ikke direkte relatert til Halloween, denne, men den kan fungere som en videreføring av de to andre aktivitetene.
Halloween er vel ikke komplett uten en runde grammatikk (?), så jeg tipser også om en side der det er mulig å lage egne setninger for jobbe med syntaks / setningsstruktur. På https://learnhip.com/scramble/create.php finnes det som kalles en Scrambled Sentence Maker – man legger inn setninger som deretter blir omstrukturert på en ny side. Elevenes jobb er deretter å sette setningselementene i riktig rekkefølge. Du kan lage din egen, eller du kan prøve ut en med Halloween-tema som jeg laget til mine elever ved å følge linken over.
Image by brgfx on Freepik
Alphabox
En aktivitet som har fungert fint for å oppsummere et tema nylig er gode, gamle alphabox. Kort fortalt: Tegn en stor firkant med 26 ruter på tavla. Sett inn bokstavene fra A-Z i boksene og be elevene gjøre det samme enten på ark eller pc. Deretter skal de i par finne ett ord per bokstav som har en tilknytning til emnet vi har jobbet med. Når jeg ser at det første paret har fylt inn hele alphabox’en, fordeler jeg bokstavene slik at hvert par skriver ned ordet for sin bokstav på tavla (noen par får to bokstaver).
Når alphabox’en på tavla er fylt opp med ord er det tid for redigering. Jeg sier til elevene at det kan hende noen av dem har ord som er minst like gode som det som er skrevet i den aktuelle boksen, så kanskje vi må legge til noen ord. Vi starter på A – jeg leser opp ordet og spør om noen vil legge til et ord. Det er bare plass til 4-5 ord i boksene, så enkelte ord underkjennes hvis de er for langt unna temaet. (Ordet ‘Jesus’ ble underkjent som forslag til et J-ord relatert til temaet Netizens, for eksempel!) Ord som godkjennes må skrives inn i alphabox’en av elevparet som foreslo det. Ved at elevene må opp og skrive inn ord i stedet for at jeg skal gjøre det blir de mer aktive og opprettholder et visst engasjement i aktiviteten. Elevene kan eventuelt skrive ned alle de nye ordene i sin alphabox slik at de har en god ordliste / huskeliste for temaet vi holder på å runde av.
Etter å ha jobbet med denne aktiviteten så vår alphabox om temaet Netizens slik ut (Jeg kunne ha gjort en bedre jobb for å få rette linjer, men pytt!):
Talk & trade
Noen ganger fungerer et opplegg overraskende bra – så bra at jeg så meg rundt etter den tida jeg hadde tenkt å bruke på det og så at samtlige elever fortsatt var aktive og fortsatt stod og snakket engelsk. Så jeg lot dem fortsette dobbelt så lenge som jeg egentlig hadde planlagt – og da måtte vi avslutte fordi timen nærmet seg faretruende slutten, ikke fordi elevene hadde sluttet å gjøre det de skulle. Aktiviteten elevene var i gang med har jeg kalt Talk & trade – jeg tror jeg fikk inspirasjon til den i et FYR-hefte fra Fremmedspråksenteret en gang.
Aktiviteten går ut på følgende:
På forhånd har du skrevet ned 32 spørsmål (eller så mange som det er elever i klassen) på et ark og klipt dette opp slik at du har 32 lapper med ulike spørsmål for hånden. I mitt tilfelle hadde jeg laget spørsmål knyttet til temaet «Netizens» som VG1-klassen min hadde jobbet med. Noen spørsmål gikk på ordforklaringer og spørsmål til tekster vi hadde jobbet med, andre gikk mer på elevenes sosiale medier-vaner, og noen inneholdt sitater som elevene skulle uttale seg om. Hver elev fikk en lapp med et spørsmål og måtte så gå bort til en medelev og stille spørsmålet. Medeleven svarte og stilte sitt spørsmål i retur – og deretter byttet elevene lapper og gjentok prosessen med en ny elev fram til jeg avsluttet aktiviteten 25 minutter senere.
Det jeg observerte underveis var at samtlige elever var aktive. De stilte spørsmål og besvarte spørsmål, det så ut til at de hørte på hverandre og ut ifra de svarene jeg overhørte var det veloverveide svar de kom med. Siden elevene stadig får nye spørsmål i hendene, så gjør det ikke noe om de snakker med samme eleven flere ganger, siden alle stadig har nye spørsmål å bytte bort. På et tidspunkt gikk jeg selv inn i samtalene, siden jeg hadde noen ekstra spørsmål jeg ville bytte inn og heller ta vekk et par av ordforklaringsspørsmålene.
Det tar riktignok litt tid å lage 35 spørsmål, men den innsatsen var absolutt verdt det når jeg så hvor mye elevaktivitet denne øvelsen klarte å generere. Hvis du har jobbet med temaet Netizens, kanskje du har nytte av spørsmålene jeg brukte, som du kan finne her:
Storylab
Vi har plutselig tilgang til Storylab i år, et program som er en del av LearnLab-pakka og jeg tenkte det kunne være interessant å teste ut i Norwegian B-klassen. Vi holder på å lese Barsakh, så elevenes oppgave var å bruke Storylab til å tegne en scene de mente var viktig i romanen så langt.
Storylab fungerer slik at elevene logger seg på med Feide, og klikker deretter på Storylab-ikonet. I margen til venstre ligger det ulike muligheter for å lage et bilde / en story, de kan frihåndstegne (noe som fungerte spesielt bra for de som allerede bruker et nettbrett med penn) eller de kan sette inn ulike allerede eksisterende symboler, som i realiteten er små tegninger. I tillegg er det muligheter for å sette inn tekst, video og audio.
Elevene klarte i løpet av 15-20 minutters tid å produsere både en og fem tegninger fra boka, og måtte deretter vise fram tegningen til resten av klassen og fortelle hvilken scene de hadde avbildet. Målet med øvelsen var jo først og fremst muntlig produksjon på fremmedspråket, men det var artig å kunne kombinere det med litt kreativitet, og å gi elevene en liten smakebit på hva som ligger i Learnlab-pakka.
Det eneste som er litt klønete i Storylab, synes jeg, er at alle symbolene som er kjekke å bruke for de som ikke vil frihåndstegne, ligger organisert i utgangspunktet i grupper etter de store læreplankategoriene. Det er ikke intuitivt for elevene at hvis de skal søke etter «mat» så må de gå på «folkehelse og livsmestring». Ja, det finnes en søkeknapp der, men da må en være klar over at søkeordene må være på engelsk for at det skal fungere. Å søke på «mat» vil bare gi deg en endeløs rekke yogamatter. Når det er sagt, bare elevene klikker seg inn på en av de fem hovedkategoriene, så åpner det seg mange underkategorier og mange muligheter til å lage ulike «stories». Jeg kommer antakeligvis til å bruke Storylab igjen seinere i året – og ser absolutt muligheter for å bruke den i andre fag, og ikke nødvendigvis bare i språkfag.
Ressurssider for norsk som andrespråk
Dette er nesten mest som et notat for meg selv, siden jeg stadig tar meg i å tenke at «Jeg har jo vært borti en nettside om dét»… men nettsider endrer seg, noen blir betalingssider, andre kommer til – så her er en liste over ressurssider jeg tror jeg kan bruke til begynneropplæring i norsk i år:
Grønneviken, en bedrift i Laksevåg i Bergen, har en nettside som heter Arbeidslivsnorsk, og inneholder flere bra lenker. Blant annet lenker de til …
Vi snakker, som er en nettside som baserer seg på å lære muntlig norsk til de som ikke kan skrive særlig mye.
En annen side jeg fant via Grønnevikens side er Yrkesnorsk, en nettside fra Skien kommune. Den tar for seg mange tema og har blant annet egne sider for å øve til Norskprøven.
Norsk nå! er et læreverk for A1 og A2-norsk . mange oppgaver ligger ute gratis.
Bli klar er en nettside som trener elever til norskprøven, både A1-2 og B1-2 nivå.
Sidene til NorskPluss om lydlære er egentlig lisensbelagte, men det ligger en prøveleksjon ute gratis, som tar for seg vokaltrening.
Nettsida Skolekassa har en god oversikt over tilgjengelig materiale for andrespråkselever.
Uttale.no har ressurser både til læreren for bruk i klasserommet og oppgaver elevene kan øve på hjemme.
Bildetema fra OsloMet er en bildesamling der ordene er lest inn slik at en både kan lese og høre ordet. Alle bildesamlingene finnes på bokmål/nynorsk, slik at hvis jeg bruker bildene kan elevene slå over til sitt språk og få en oversettelse.
God i Norsk 1, 2 og 3 er gratis når man logger inn med Feide, og inneholder mange ressurser, fra uttaletrening via lyttetrening til lesetrening.
Mine elever vil sikkert også ha nytte av Learn Norwegian Now, både 1 og 2, som NTNU har utarbeidet, og som er et gratis læreverk.
I tillegg setter jeg på denne lista en del nettsider til læreverk som jeg har brukt tidligere, og som fortsatt har gode nettressurser ute:
Min vei (A1-2-nivå)
Nettopp (A1-2-nivå)
Ny i Norge (A2-nivå)
På vei (gammel) (A1-2-nivå)
Her på berget (B1-2-nivå)
Praktisk norsk (B1-nivå)
Stein på stein (gammel) (B1-nivå)
Klart det! (B2-nivå)
Mer norsk (B2-nivå)
Jeg har garantert glemt noen og kommer kanskje til å oppdatere denne sida etter hvert som jeg kommer på dem.
Bli-kjent gjennom hexagonal thinking
En oppstartsøvelse jeg har lyst til å teste i år er å la elevene bruke hexagonal thinking for å bli bedre kjent. Planen er følgende: Kopiere opp hexagons / sekskanter (f.eks de fra Spark Creativity som kan lastes ned fra nettsida deres) med seks ulike felt , del ut til elevene.
Fase 1: vis elevene ti-tolv ulike spørsmål via prosjektoren. Elevene velger seks spørsmål å svare på og skriver ned svarene i de ulike feltene på sekskanten enten med bokstaver eller tegninger.
Fase 2: Elevene deles i grupper og skal nå plassere sekskantene på pulten slik at det er en «connection» mellom dem. Hvis to elever f.eks har skrevet at fotball er favorittidrettene, kan den delen av deres sekskanter som inneholder samme type informasjon legges mot hverandre, siden det er en «connection» der. Målet er å plassere sekskantene slik at de viser «the connections» («forbindelser» er liksom ikke riktig ord…?) – og gjennom å gjøre det blir de jo også bedre kjent, siden de er nødt til å snakke sammen.
Fase 3: To grupper blir slått sammen og må sette sammen sekskantene på nytt – mer snakking og mer bli-kjent.
Fase 4: Alle elevene tar med seg sin sekskant til en vegg eller tavle, og setter opp klassens hexagonal connection map. Sekskantene kan festes med tegnestifter, blu-tack eller teip alt etter som.
Fase 5: Refleksjon / Exit slip-aktivitet. Elevene reflekterer enten muntlig eller skriftlig hva de tror var poenget med øvelsen og hva denne øvelsen viste oss.
Mulige spørsmål elevene kan svare på:
- What kind of pets do you have?
- Where were you born?
- What is your favourite sport?
- If you were a superhero, what superpowers would you have?
- Where is your happy place?
- Which English-speaking countries have you visited?
- Which languages do you speak?
- What instruments do you play?
- What is your favourite thing to watch on YouTube?
- What is your favourite food?
- Which film have you seen recently that you’d like to recommend?
- Which subject do you most look forward to this year?
Lyttetekster VG1 engelsk
Fremmedpråksenteret har fått overført tidligere produsert (av Utdanningsdirektoratet) lyttemateriell fra perioden 2002-2013, og disse ligger nå ute som lyttetekster til fri avbenyttelse. Med tanke på eksamenstrening til den delen av eksamen som inneholder lyttetekster, kan der være greit å ha noen flere kilder elevene kan bruke. I tilfelle ikke alle har fått med seg denne muligheten, så følger lenka under her.
Noen av tekstene har også selve teksten transkribert, andre har noen korte oppgaver som elevene kan gjøre. Sannsynligvis en kjekk ressurs når vi skal lage halvårsprøver med lyttedel også!
https://www.hiof.no/fss/leringsressurser/grunnleggende-ferdigheter/muntlig/lyttetekstar/engelsk-vg1/
Gruppeinndeling med Snap cards
Gjennom hele skoleåret er jeg avhengig av å dele inn klassen min i grupper, ofte på 3 eller 4 personer, som skal jobbe sammen om en oppgave. I VG1 pleier jeg å fordele elevene i grupper minst én gang per økt, ofte flere ganger i ulike grupper. Dette gjør jeg jo også for at de skal bli kjent med hverandre, og for at alle skal kunne samarbeide med alle. Hvis jeg lar elevene selv velge gruppe, ser jeg at de som kjenner hverandre fra før ofte springer mot hverandre i glede, mens jeg møter de litt redde blikkene til de som ikke er noens førstevalg, de som ikke helt vet hvor de skal gjøre av seg.
For å unngå de redde blikkene, deler jeg dem inn i grupper ved hjelp av min voksende samling Snap cards. Dette er kort som kan kjøpes på AdLibris, Amazon og andre liknende nettbutikker. De består av noe sånt som 52 kort som er delt inn i 13 x 4 like kort. Hvis jeg skal ha elevene i grupper på 3, så stokker jeg bunken sånn at den består av grupper på tre. Skal det være grupper på 4, så må bunken inneholde det. Hvis ikke antall elever lar seg gå opp i 3 eller 4, så kanskje det må være noen grupper på 3 og noen på 4.
Eleven mine leser de første 10 minuttene av hver engelsktime, i en selvvalgt bok. Mens det er stille i rommet, går jeg rundt med kortbunken i en fane, og så trekker de et kort hver. Som regel, når de er vant til dette, trekker de kort nesten uten å se opp, og bare legger kortet på pulten. Når lesetida er over, forklarer jeg hva de skal gjøre nå, og så må de finne elevene som har samme kortet for å finne gruppa si. Inndelinga er helt tilfeldig, hvilket gjør at ingen protesterer, og alle har noen de skal samarbeide med.
Kan man gjøre det samme med en bunke vanlige kort? Klart man kan. Er det mer gøy å la dem være havfruer, enhjørninger, ting en finner i hagen, ord på irsk eller ting/steder i London? Klart det er.
Hvis du vil kjøpe dine egne, søk etter Snap cards på Adlibris eller Amazon (forlaget Usborne har mange fine, så kanskje du har mest hell hvis du søker snap cards Usborne). De koster ikke allverden og gjør det å dele inn klassen i grupper til en lek.
Breaking the ice – again
Det er snart skolestart igjen, og nok en gang skal jeg på kortest mulig tid bli kjent med nye elever og lære meg navna deres. Jeg har skrevet et par innlegg med forslag til icebreakers og flere icebreakers som jeg liker tidligere, men i år skal jeg også teste en idé jeg fikk via Betsy som har bloggen / nettstedet Spark Creativity – der jeg også har fått inspirasjon til mye annet.
https://www.teacherspayteachers.com/Product/40-Fun-Questions-to-Start-Class-All-Disciplines-Grades-5-12-1904359
Hun kom med ideen om det hun kaller «attendance questions» – altså at når du går gjennom klasselista og prøver å matche navn med ansikt, så stiller du i tillegg hver elev et spørsmål som gjør at du lærer noe om eleven, hvilket også gjør det enklere å huske elevens navn. På nettsida Teachers Pay Teachers ligger en liste med 40 ulike spørsmål som kan lastes ned gratis, og det er jo mulig å tilpasse dette til andre fag enn engelsk. Og hvis en har elevene et par ganger i uka, og kjører lista med spørsmål, så vil det jo bli en variasjon i hva en spør de ulike elevene om, sånn at de blir litt bedre kjent med hverandre, samtidig som det er en større sjanse for at jeg husker navna OG blir litt bedre kjent med dem.
Lister som denne er også veldig kjekke hvis en har investert i noen sånne terninger som går opp til 20. Da kan en plassere elevene i tilfeldige par, gi hvert par en terning og be dem slå terningen annenhver gang og å besvare spørsmålet terningen gir. Og den aktiviteten trenger en jo ikke bare å reservere til første dagene på skolen. Trenger elevene terningene for å svare på spørsmålene? Neida. Men terningen gir et spill-element til noe som egentlig bare er en muntlig aktivitet!
En annen måte å starte skoleåret på, som jeg også har sansen for, fant jeg på bloggen til Laura Randazzo. I stedet for å starte med navneleker og sånt, setter hun elevene i gang med en aktivitet der de skal diskutere spørsmål som disse under:
På nettsida hennes har hun delt dette opplegget gratis, så hvis det appellerer til deg kan du finne det her. Det er mulig at spørsmåla her er litt voldsomme for elever på VG1 den første uka, men det er jo fint mulig å bruke konseptet og bare endre på spørsmåla elevene skal besvare.
En siste ting jeg har kommet over som jeg kunne tenkte meg å implementere i klasserommet i år, er opplegget A Jam or Not A Jam, som jeg fant på siden til Creativity Collective. Kort fortalt går det ut på å spille en sang i starten av timen og så la elevene stemme over hvorvidt den er «a jam» eller «not a jam» ved å plassere f.eks post-it-lapper med navna sine på tavla. Opplegget er litt mer omfattenede og dyptpløyende enn det, men du kan lese om det på nettsida til Creative Collctive hvis du er interessert. Jeg har alltid en følelse av at jeg burde fått mer musikk inn i engelsktimene mine, så kanskje dette kan være en mulighet.
Er vi da klare til oppstart og til å bli kjent med årets elever? På ingen måte. Men jeg har kanskje noen tanker om hvordan jeg har lyst til å bli kjent med dem, uten å tvinge dem til å stå i en sirkel og finne en ting eller et adjektiv som starter med samme bokstav som fornavnet deres. «Hi, my name is Therese and I’m … thick? tall? terrified? thoughtful? thankful? terrible?»
Buffet tasks
En kollega minnet meg på noe jeg pleide å gjøre da jeg (i en kort periode) jobbet i barneskolen – det vi kaller buffet tasks på engelsk. Altså at elevene får presentert en buffet med oppgaver og så velger de selv hvilke oppgaver de skal gjøre. Ofte får de også oppgitt hvor mange oppgaver de må gjøre. På barneskolen har jo denne måten å jobbe på den nydelige bieffekten at det automatisk gir en viss differensieringsmulighet, siden enkelte elever vil gjøre alle oppgavene og andre vil bare gjøre minstekravet – og det er litt samme effekten på videregående, bare en gir dem nok oppgaver!
En annen mulighet når en gir buffet tasks er at en kan fargekode oppgavene og be noen elever starte å jobbe med visse farger og andre elever med andre farger – slik at en kan sikre seg at elevene får jobbet med det de har mest behov for. Buffet task er også kjekke å ha når jeg for eksemple må snakke med alle elevene individuelt, men vil være sikker på at de som sitter i klasserommet uten tilsyn har en reke oppgaver å fordype seg i. På slutten av en økt med denne typen arbeidsform prøver jeg å huske å be elevene enten skrive en exit slip eller et refleksjonsnotat om hva de har jobbet med og hvordan de syntes det var.
Her er en oppgavesamling fra VG1 tidligere i år, hvis du vil se et eksempel på hva slags oppgaver jeg inkluderte i den økta.
Thereses digitale klasserom 
